Med over 700 ansatte fordelt på 23 kontorer er Asplan Viak et av Norges største konsulentfirmaer – og et av de teknologiledende. Asplan Viak bruker nå Vianovas BIM-verktøy bl.a. i fagene veg, tunnel, VA/drenering, skilt og oppmerking og støyberegning.

– I tillegg til alle nye prosjekter som krever 3D-prosjektering bruker vi verktøyene der vi har muligheten, sier sivilingeniør Joachim Salomonsen ved Asplan Viaks Trondheims-kontor. Han har vært hovedansvarlig for implementeringen av Novapoint^DCM og Quadri^DCM i Asplan Viak-konsernet.

Strukturert innføring

I løpet av et års tid er det meste av samferdselsvirksomheten kurset opp. 20 personer, to på hvert kontor har fått utvidet opplæring og status som superbrukere. I tillegg har alle gjennomført et basiskurs. Veg- og VA-fagene har kommet lengst i bruken, og drar med seg elektro og landskap ved behov. Underveis i prosessene er det laget arbeidsrutiner og veiledninger for hvordan ingeniørene skal bruke de nye modellverktøyene.

– Vi begynte med fem-seks mindre prosjekter på flere kontorer for å bli kjent med verktøyene og vurdere eventuelle utfordringer, sier Salomonsen. – På tross av enkelte barnesykdommer i programvaren, kombinert med metodeomstillingen i prosjektering og arbeidsflyt, har det vært en udelt positiv utvikling å ta i bruk Novapoint^DCMog Quadri^DCM.

Bred erfaring

Asplan Viak har gjennomført en rekke spennende prosjekter med BIM-verktøyene. Blant annet kan nevnes:

• E6 Ranheim-Værnes, reguleringsplan for 21 km 4-felts motorveg
• Rv658 Kverve (Ålesund), ny rundkjøring og kollektivknutepunkt
• E39 Brastadkrysset, reguleringsplan
• Rv83 Harstad, byggeplan for tunnel og ny innfartsveg
• Rv. 13 Melkeråna–Årdal, kommunedelplan med fokus på rassikring
• E6 Vingrom – Ensby, kommunedelplan
• VA-anlegg, Ibsens gate, Bergen
• Støyberegning på flere mindre prosjekter

Grunnlag for prosjekteringen har bl.a. vært kartdata, laserskanning, innmåling, ortofoto og grunnforhold av eksisterende situasjon. Dette blir satt sammen til en felles helhetlig grunnlagsmodell som blir brukt av alle fag som prosjekterer i Novapoint^DCM 19.

– Den største utfordringen har vært at Novapoint^DCM 19 krever mer av oss i oppstarten av et prosjekt, innrømmer Salomonsen.

– Det behøves et bedre datagrunnlag enn det som er tilfellet med Novapoint 18. Man må modellere en terrengoverflate og definere grunnforholdene før det kan prosjekteres. Dette var litt tidkrevende til å begynne med. Men når man har gjort det noen ganger, går det ganske kjapt. Til gjengjeld får man jo den fordelen at alt blir ferdig definert og riktig helt fra starten av, og gjennom hele prosjektet.

– En annen utfordring har vært samhandlingen som BIM-metodikken i Quadri^DCM bringer med seg. Å jobbe med deling og reservasjon av data mot en felles modell lagret på server, er en helt ny og tverrfaglig måte å jobbe og samarbeide på. Men, som med alt nytt, er det egentlig bare en overgang. Utfordringene bunner mye i gamle vaner.

Kontinuerlig forbedring

– Vi kan nå jobbe i lag uten å være redd for at modellen blir korrupt eller at filer overskrives. Og alle har tilgang på det samme datagrunnlaget. Quadri^DCM har vist seg å være en god samhandlingsplattform. Litt er det fortsatt å gå på med hensyn til ytelse, men det fungerer veldig bra, berømmer han.

– Hyppige programoppdateringer har også gjort funksjonaliteten stadig bedre. Det er gjort store fremskritt på kort tid. Vi vet Vianova jobber intens med både forbedring og videreutvikling.

Bedre oversikt og kontroll

– Den løpende 3D-visningen i prosjekteringen er for øvrig svært praktisk, fortsetter Joachim Salomonsen. – Du får 3D-visualisering fra første dag, og ser hele tiden hva du gjør, med fortløpende oppdatering av visningene. Dette gjør det blant annet lettere å avdekke feil i egen prosjektering og mot andre fag.

– Novapoint^DCM 19 har også en godt organisert mappestruktur. Prosesstreet gjør det ryddig og lettere å ha oversikt over dataene sammenliknet med tidligere versjoner. Men det er viktig at alle forholder seg til systemet, og at én er ansvarlig, påpeker han.

– Dette gjør det enklere å jobbe sammen og gir en bedre tverrfaglig kontroll. Funksjonaliteten med reservering av arbeidsdatasett og kontinuerlig lagring gir høy sikkerhet, og bedre gjenoppretting om noe skulle skjære seg.

Bedre samarbeid med oppdragsgiver

– 3D-visningen innebærer dessuten en klar styrke i forhold til samarbeidet med oppdragsgiver. Vi bruker nå prosjektmodellen som presentasjonsmodell i møtene. Alle får dermed en felles forståelse av det som gjøres og forventes, noe som gir enklere diskusjoner og raske avklaringer. Det er en stor fordel.

– Så, alt i alt, selv om vi bruker litt mer tid i oppstarten av prosjektet, går totalprosjekteringen både kjappere og sikrere, konkluderer Joachim Salomonsen.

Gjort alt riktig

– Vi beundrer Asplan Viaks klare strategi for adopteringen av Novapoint^DCM 19 og Quadri^DCM, sier daglig leder Idar Kirkhorn i Vianova Systems. – Etter vår mening har de gjort alt riktig helt hele veien. I begynnelsen satte de på noen få ivrige, dyktige og strukturerte brukere av Novapoint^DCM19. Så etter hvert som stadig flere kom med, tok de i bruk Quadri^DCM. Da hadde de allerede mye brukererfaring med 19, som gjorde at innfasingen av Quadri^DCM gikk fint. Vi syns Asplan Viak sin offensive og systematiske tilnærming har vært helt eksemplarisk!

– Asplan Viak er kjent for sin kompetanse innen overordnet planlegging. Vi tror at, med den GIS-basisen som ligger i bunnen av vår DCM-teknologi, vil vi helt sikkert tilføre mye spennende for firmaer som Asplan Viak i årene fremover, slutter Idar Kirkhorn.