Mangelfull dokumentasjon

– På grunn av til dels svært mangelfull dokumentasjon av den eksisterende infrastrukturen i bakken måtte vi gå utradisjonelt til verks for i det hele tatt å kunne løse utfordringen. Vi skjønte fort at det kom til å bli en kompleks jobb. Det viste seg at det var veldig mye og uryddig infrastruktur i bakken, sier Håkon Roger Galde i COWI Stavanger. Han har vært både prosjekteringsansvarlig og teknisk byggeleder for VA-prosjektet.   

Utradisjonelle tiltak

– For å få mest mulig oversikt og kontroll på oppgaven fikk vi imidlertid lov til å gjøre to vesentlige tiltak før vi begynte å prosjektere, fortsetter han. – Det første var å få gjort noen ekstra prøvegravinger på kritiske steder for å finne ut hva som virkelig befant seg i bakken, og samtidig få målt opp de eksakte posisjonene til infrastrukturen. Ikke bare x- og y-verdiene, men også høydeinformasjonen, z-verdiene. Det andre var å 3D-modellere all eksisterende infrastruktur på basis av disse funnene og den dokumentasjonen vi hadde, og bruke dette som modellgrunnlag for den nye prosjekteringen. 

Kompleks infrastruktur

– Det viste seg nemlig at kart og virkelighet ofte ikke stemte helt. Eksempelvis var en ledning, som på kartet var avtegnet som en strek, i virkeligheten ti 110mm trekkerør. Man kan legge om ett eller to rør, men det er utrolig vanskelig å legge om ti. Sammen med ekstremt mye rør og kabler var det i tillegg også mange spesialkummer og lite fall. På det mest kritiske punktet krysser fire, til dels store VA-ledninger hverandre med ulike stigningsforhold, sier Galde.

 – Det var derfor veldig givende å ha en tett dialog med de ulike etatene for å få 3D-modellen av eksisterende situasjon så nøyaktig som mulig. Vi tok en ekstra runde med alle infrastrukturaktørene, der vi faktisk satt sammen om modellen og fikk sikret riktige data på riktige kabel og rør med mer. Vi fikk dermed mulighet til å lage en så god VA-plan som mulig for et sånt komplisert prosjekt. 

2000-tallets viktigste prosjekt

– Resultatet ble at vi aldri har hatt så god kontroll på det som ligger i bakken, fremhever Håkon Roger Galde. – Det viste seg at det faktisk ikke kom en eneste endringsmelding fra entreprenøren. Det har jeg aldri opplevd før.

Stavanger kommune har beskrevet VA-prosjektet i Boganesveien som 2000-tallets viktigste prosjekt, opplyser han. Det viste seg nemlig at det ferdigbygde anlegget også ble en suksess teknisk. Galde ble også engasjert av kommunen for å ta den tekniske byggeledelsen for anlegget. Alt faglig ble dermed et tett samspill mellom konsulent, byggherre og entreprenør.

Vinn-vinn for alle

– Korte kommunikasjonslinjer ga meg en veldig god mulighet til å følge opp teori og praksis, beretter Galde. – Avviksstatus i forhold til modellen var oppe på hvert eneste byggemøte. Man kan jo aldri få dokumentert absolutt alt, men tilbakemeldingen fra entreprenøren var at dette var tilnærmet optimalt. Entreprenøren kunne planlegge sitt arbeid på et helt annet nivå.

– Prosjekterings- og byggemåten er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Alle får vesentlig mer nytteverdi.

Stor merverdi

– Vi som prosjekterende får et bedre prosjekteringsgrunnlag slik at våre planer også blir bedre, noe som kommer oppdragsgiver til gode, fortsetter han. – Stavanger kommune får ikke bare bedre VA-dokumentasjon, de kan også enklere koordinere arbeidet. Resultatet er minimalt med endringsmeldinger, bedre kvalitet og reduserte kostnader.

 – Kabeletatene på sin side får vesentlig bedre dokumentert og kvalitetssikret plasseringen av sin infrastruktur og kan dermed planlegge eventuell omlegging av nye anlegg i god tid. De får også bedre grunnlag til å vurdere fellesføring og deltakelse i anlegg.

 – Også for graveentreprenører innebærer det bedre og mer informative planer, poengterer Galde. – Godt dokumenterte planer kan eksempelvis forhindre skade på kabler og rør i anlegg. Modelldataene kan videre benyttes i maskinstyringen og som stikningsdata. 3D-modellen kan dessuten gi et enklere og bedre samspill med entreprenørens egne leverandører, noe som i sin tur gir mulighet til å planlegge grøftearbeidene og fremdriften bedre.

Fremtiden

– På sikt tror jeg fremgangsmåten vi har brukt vil bli fremtidens måte å jobbe på, poengterer Galde. – Prosjektet har allerede åpnet øynene til mange lokale infrastrukturaktører. 3D-modelleringen og det tette samspillet i både plan- og utførelsesfasen har medført at flere nå har anskaffet Novapoint VA og vendt seg til COWI for å få hjelp til å bruke verktøyene til sine behov.

 – VA-produktbiblioteket er uvurderlig i prosjekteringen. De fleste VA-produkter finnes nå som modellobjekter i biblioteket og kan brukes direkte i prosjekteringen. De elementene vi ikke finner i katalogene modeller vi selv og får dem bygget etter modellene. Sementstøperiet vi bruker bygger for eksempel spesialkummer direkte etter mine digitale modeller. Når man setter sammen en kum-modell i én til én vet man nøyaktig hva som eventuelt mangler. Kvalitetssikringen kan dermed gjøres på modellstadiet og minimaliserer feil og mangler på anlegget.

Modellbasert verden

– Med BIM-teknologien i Novapoint 20 tas for øvrig modelleringen til en helt ny verden, spesielt i store utbygninger. Jeg er for tiden fagansvarlig for VA for det nye sykehuset i Stavanger. Der sitter vi og utveksler modellfiler med både arkitekter, landskapsarkitekter, energi-  og bygningsingeniører med flere.

– Vi holder også på med et bydelsprosjekt for Stavanger kommune der vi sammen med Telenor, Lyse og Get skal 3D-modellere all eksisterende infrastruktur både under og over bakken, med tanke på enklere og bedre, fremtidig regulering og detaljprosjektering av området.

– Modellering av virkeligheten er uten tvil fremtidens måte å gjøre det på, slutter Håkon Roger Galde i COWI.